Apologetikk takk!

Det kan være hardt med forelesninger av og til. På fredag hadde vi 6 timer forelesning etter hverandre. Først to timer forkynnelse, etterfulgt av ikke mindre enn fire timer apologetikk. Jeg synes begge fagene er spennende, særlig fordi vi har gode lærere i begge fag. I apologetikk har vi Bjørn Are Davidsen som bl.a. er kjent etter sin bok "Da Vinci Dekodet", men jeg var litt trøtt etter fire timer i auditorium. Siste time var ferdig klokken halv fem. Jeg dro hjem, spiste middag, før jeg dro på UngFila møte i Filadelfia. Der handlet selvfølgelig mesteparten av andakten også om apologetikk. Meget bra at de har litt slik undervisning der og, men jeg syntes det ble litt mye for en dag og sovnet i stolen. Det skal ikke alltid være lett nei.

Lenge siden

Hei, nå har du vel i det siste irritert deg grenseløst over min evne til å la bloggen ligge uberørt av mine skriverier i to lange måneder. Fortvil ei, jeg lever enda! Siden sist har det vært advent, jul, nyttår og nesten hele januar.

Julen ble feiret hjemme, det var fint. Med julegrøt og pinnekjøtt, men uten min søster. Senere det året gikk NÅLK av stabelen som planlagt. Det gikk meget bra, det var en meget vellykket NÅLK. Ungdommer kom fra fjern og nær for å feire nyttår, treffe gamle venner, treffe nye venner, lære whiplashdansen, ha det gøy og ikke minst for å høre om Jesus!

Etter NÅLK dro jeg igjen hjem og var der en ukes tid. Jeg tenkte jeg skulle lære min bror å stå på slalåmski den lørdagen som kom. Det hadde vært godt og kaldt hele jula med stabile -14 celsius, det vedvarte også etter nyttår, men den lørdagen våknet jeg til plaskregn og hele 7 plussgrader! hall snø var selvsagt borte. Jeg trakk sørover følgende mandag.

I hovedstaden hadde folk den siste tiden vært plaget med sprengkulde og det var nok av snø. Jeg gikk på ski i Nordmarka følgende lørdag. Det var fint. Gikk ikke alene selvsagt. Vi var 5 stk. som gikk fra Sognsvann T. Vi tok en fin pause med pølser og Kvikk Lunch på en øy i et islagt vann. Deretter gikk turen opp mot Ullevålseter før vi vendte nesene ned mot Sognsvann igjen. En fin tur på ca. 1,5 mil. 

Ellers har jeg gjort div. nødvendige innkjøp som printer og slikt som trengs før nytt semester går i gang. Jeg gikk forresten ned til sentrum på fredag siden det var så fint vær. Det var så fint at jeg måtte ta noen bilder. Bildet øverst tok jeg utenfor Tøyenbadet i Tøyenparken i Tøyen i Oslo. 

Hei

Nå har sitter jeg på ett av tigerstadens høyere punkter og ser ut av vinduet. Jeg ser ikke mye. Utsikten er på andre siden lissom. Siden sist har jeg vært på kurs; et globalt lederskapskurs som het Global Leadership Summit 2009. Der satt vi og hørte på taler i to dager. Vi satt jo ikke bare å hørte på da, vi spiste mat også, og snakket sammen om løst og fast, men mest om lederskap. det var hyggelig. og når vi dro derfra fikk vi en pose med kjøttsuppe fra toro hver. Dette var dagen før farsdagen, så jeg ga den i farsdagsgave til min far.

Hele forrige uke var jeg hjemme. Det var fint. Sammen med familien og vekk fra storbyn, laaangt vekk. Hadde en topp uke der jeg fikk litt pusterom. Var på ungdomsmøte hjemme og det var fint, ikke så folksomt som da jeg var ung, men det er vel slikt man må regne med i generasjonskifter. Det tar seg vel opp igjen.

Men nå er jeg tilbake og står foran et fjell av oppgaver som skal gjøres. Blir travelt i noen uker framover nå.

Livet generelt

Nå har det gått en tid siden mitt utenlandsbesøk. Det har ikke vært bare, bare de siste ukene. Etter jeg kom hjem skulle jeg levere to oppgaver ganske fortløpende, noe som ikke gikk over all forventning akkurat. Jeg presterte bl. a. å snu døgnet og følte meg ikke helt topp, men nå er jeg tilbake for å gjøre en ordentlig innsats som student. :-)

Ser forsåvidt ganske lyst på livet fremover da jeg om en uke sitter hjemme i Vesterålen og ser hurtigruten gå mot kai på Sortland med semesteroppgaven i fanget. Ja, kan ikke ta pauser nå. Har tre oppgaver som skal leveres innen 25.november. Men noen er mindre enn andre, så jeg tror det er et lys i tunnelen.

Sliten etter studietur

Nå er det helt flott å være hjemme igjen, ikke fordi London er en skummel farlig by(selv om den kan være det) men fordi det er en travel by med store avstander. Det merket jeg alt etter to dager. Jeg hadde tatt med meg ett par nye sko som jeg visste ikke var særlig gode å gå i, i tillegg har de begynt å gå i oppløsning etter en måneds bruk. Skrekkelig dårlig. Så for å redde de stakkars føttene mine måtte jeg kjøpe et par ordentlige sko som forhåpentlig vis varer til sommeren, helst lengre.
Nok om fæle føtter.
Jeg må nevne at dette var en studietur med et program som vi skulle gjennom. Vi begynte lørdag morgen med gudstjeneste i adventistmenigheten The Church. En meget spennende og orginal menighet på utkanten av byen. Vi kom til en slitt gammel metodistkirke de hadde fått låne. Der ble vi møtt av mange hyggelige mennesker som bad oss på te, kaffe, varm sjokolade og kjeks. Det var så bibelgruppe etterfulgt av karaokebasert lovsang (menigheten har ikke musikere eller ordentlige instrumenter, men melodier som går litt for fort på CD i tradisjonell karaokestil) en spesiell preken med mange kreative rekvisitter, litt mer lovsang og kirkekaffe. Selv om gudstjenesten var noe utenom det vi var vant med var det en intiativrik menighet med mange jern i ilden, blandt annet arbeid blandt rusmisbrukere, søndagskole og diverse annet arbeid. Fellesskapet var meget godt der, lederen av menigheten ba under kunngjøringene menigheten hjem til seg på filmkveld påfølgende onsdag. Det må ha vært trangt.

Neste dag dro vi i tre gudstjenester, først i St. Pauls kirke, ikke katerdral, men kirke. Menigheten het Holy Trinity Bromton og var en agelikansk menighet. Der ble vi møtt med frokost i kafeen som lå bak i kirkeskipet parralellt med en liten kristen bokhandel. Det var en gammel kirke med nytt utseende: alle benker var tatt ut og byttet ut med puter som var lagt på gulvet. Det stod også sofaer under galleriet. den første halvtime av gudstjenesten var meget rolig; folk gikk rundt og snakket med hverandre eller satte seg ned og spiste egg og bacon og barn lekte med putene som lå på gulvet. Etterhvert gled det naturlig inn i lovsang og det man forbinder med gudstjeneste. Preknen ble vist på storskjerm. Det var nemlig et opptak fra dagens første gudstjeneste i nabokirken(som for øvrig tilhører samme menighet) Litt uvant å se preken i kirken på storskjerm, men praktisk ettersom menigheten har tre gudstjenester i begge kirkene hver søndag og helst bør ha samme forkynnelse. De hadde nemlig en mer tradisjonell gudstjeneste på morgenen(med stoler selfølgelig), en mer ungdommelig gudstjeneste på formiddagen (dette var den vi var på og var den eneste med bare puter på gulvet) og en gudstjeneste for de midt i mellom. Det var også denne menigheten som begynte med Alpha-kurs.
Senere var vi i St. Pauls katedralen på evening song. Mer høykirkelig enn dette skal en lete lenge etter. Katolsk aktig, men angelikansk den og.
Til slutt Hillsong London, som først minnet mer om en konsert enn en gudstjeneste. Var med andre ord akkurat hva jeg forventet av Hillsong.
Vi var også mange andre steder men det skal jeg ikke skrive om her nå.
Men jeg kan nevne at vi også besøkte licc, Kenisington Temple (meget bra), Church Army(ikke frelsesarmeen, den heter Salvation Army), Den Norske Sjømannskirka osv.

Selv om programmet som var lagt opp til turen var tett ble det heldigvis også en del tid til sightseeing. Bildet øverst tok jeg fra toppen av London Eye, verdens største pariserhjul. Vi var også en tur innom Hamleys, verdens største lekebutikk på fem etasjer. Harrods var jo fancy, spesielt sjokoladeavdelingen, meget god karamellfudge. Var på reisedagen innom Tate Modern. Mye spesiell kunst.

Jeg var naturlig nok meget sliten da jeg kom hjem natt til lørdag og tok helgen helt med ro og tok meg tid til å fordøye inntrykk etter en innholdsrik, slitsom, spennende og ikke minst lærerik studietur.

London

Dette bildet ble tatt på min 19 års dag. Jeg var på tur til Englands hovedstad med allmen påbyggingsklassen på Tomb i fjor. Jeg var der fra 20.-24. april, en liten svipptur med andre ord. Mens vi var i byen kikket vi på ulike serverdigheter den hadde å by på, blandt annet Winsdor castle, St. Pauls, Madame Tussauds, ++. Jeg møtte faktisk også min mor og min tante der som faktisk helt tilfeldig reiste dit mens jeg var der. Det var hyggelig.
Jeg synes jeg fikk litt liten tid i byen i fjor.
Men, nå går turen til London for andre gang i mitt hittil korte liv. Jeg drar igjen på klassetur (eller studietur som det så fint heter), men for en noe lengre stund, vi skal se på forskjellige menigheter og et menighetsutviklingsinstitutt, deriblandt Hillsong London og The Church (fint navn på en kirke(enkelt og greit å huske lissom)). Det er ganske fullt program, men det er morsomt.


Jeg kommer til å oppdatere når jeg kommer hjem igjen og fortelle om mine inntrykk fra denne vestlige kulturen.

Full service

På mandag bestemte jeg meg for å ta affere angående fjerning av uønsket hodehår til en overkommelig pris. Jeg regnet med at Grønland eller Tøyen ville være passende steder til en slik hendelse. Jeg tok kollektivtransport til en av bydelene og gikk inn i den første frisørsalongen jeg så. "Herreklipp 150kr" stod det på en plakat på utsiden. Ikke uventet var det en av våre nye landsmenn som drev den lille foretningen. Jeg satte meg i stolen jeg ble anvist, forklarte hvordan jeg ville ha håret, og klippingen begynte. Frisøren var meget nøye, og flink. Hadde sikkert drevet frisørsalong i sitt hjemland. Før han tok den siste finnishen spurte han om jeg var fornøyd med arbeidet hans så langt, og det var jeg. Så begynte han finpussen med en liten presis klippemaskin. Han tok de værste nakkehåren først, så tok han det av skjegget som ikke så bra ut, etterpå fulgte samtlige ørehår. Dette var nytt for meg, jeg hadde bare ventet at han skulle klippe håret mitt. Det oppå hodet lissom. Men større ble forundringen da han plasserte maskinen i neseborene mine. Jeg så nok noe sjokkert ut, jeg er ikke vant med at frisøren tar så mye hår fra meg.
Etter denne nye opplevelsen fikk jeg dannet et bilde av hvor lista ligger i forhold til normal service i våre nye landsmenns kultur: Høyt. Jeg tenker også at dette antagelig var vanlig service hos en barberer i Norge for hundre år siden.

Jeg er fremdeles usikker på om jeg kommer til å benytte denne frisøren neste gang, da denne opplevelsen ble i overkant av hva jeg er vant med.